Tilbake til blogg
Eiendomsdrift

Elbillading i borettslag: rett til ladepunkt, el-anlegg og styrets ansvar

En andelseier som disponerer egen parkeringsplass i borettslaget, har rett til å sette opp ladepunkt for elbil med styrets samtykke, og styret kan bare nekte hvis det finnes en saklig grunn. Det følger av burettslagslova § 5-11 a. Har andelseieren rett til å parkere, men ikke egen plass, kan hen kreve at det settes opp et ladepunkt, og styret bestemmer hvor. Samtidig må lading gjøres elsikkert: ladepunktet skal installeres av en registrert elektrovirksomhet etter forskrift om elektriske lavspenningsanlegg og normen NEK 400.

Dette er en praktisk oversikt for styre, forretningsfører, vaktmester og driftspersonell. Den erstatter ikke råd fra elektroinstallatør, nettselskap eller juridisk rådgivning.

Hva sier loven om rett til ladepunkt?

  • Egen parkeringsplass: Andelseieren har rett til å sette opp ladepunkt i tilknytning til plassen, med styrets samtykke. Samtykke kan bare nektes med saklig grunn.
  • Parkeringsrett uten egen plass: Andelseieren kan kreve at det blir satt opp ladepunkt. Styret skal etterkomme kravet med mindre det er saklig grunn til å nekte, og styret avgjør plasseringen.
  • Sameier: Eierseksjonsloven har en tilsvarende regel i § 25 a.

Loven sier ikke selv hva som er «saklig grunn». Hva som holder, må vurderes konkret, for eksempel opp mot kapasiteten i el-anlegget eller en plan for felles ladeløsning. Er dere usikre, bør dere avklare det med forretningsfører eller jurist før dere svarer.

Felles ladeanlegg eller enkeltbokser?

Mange borettslag velger et felles ladeanlegg i stedet for at hver beboer monterer sin egen boks. DSB skriver i veileder for lading av elbil at ladestasjoner av typen Mode 3 kan utstyres med laststyring (fordeling av tilgjengelig effekt) og betalingsløsning, og at dette er spesielt aktuelt for borettslag, sameier og parkeringsanlegg når kapasiteten er begrenset.

Et stort felles anlegg kan være en endring som må behandles i generalforsamlingen. Sjekk flertallskravene i burettslagslova kapittel 7 og vedtektene sammen med forretningsfører før dere vedtar noe.

Elsikkerhet: dette bør styret kreve

  1. Registrert elektrovirksomhet: Nye ladepunkter skal installeres av en registrert elektrovirksomhet. Du kan sjekke virksomheten via DSBs side Finn godkjent elektriker.
  2. Fastmontert ladeboks (Mode 3): Ifølge Elsikkerhetsportalen setter NEK 400:2022 krav om vegghengt lader med Type 2-kontakt ved nye installasjoner. Ny vanlig stikkontakt for regelmessig lading er ikke tillatt etter de nye reglene.
  3. Riktig vern: Ladepunktet skal ha beskyttelse mot jordfeil, likestrømsfeil, overstrøm og overspenning. Hvilke vern som trengs, skal elektrovirksomheten vurdere og dokumentere.
  4. Kapasitet i nettet: Elektrikeren melder fra til nettselskapet for å sjekke kapasiteten. Mangler det kapasitet, kan nettselskapet kreve anleggsbidrag.
  5. Samsvarserklæring: Be om dokumentasjon fra elektrovirksomheten når jobben er ferdig, og ta vare på den.

Eldre ladeuttak som ble lovlig installert etter tidligere regler, kan fortsatt brukes hvis anlegget er i forsvarlig stand. Er dere usikre, bør en registrert elektrovirksomhet kontrollere det.

Vanlige feil i garasjen

  • Lading med skjøteledning, kabeltrommel eller adapter. Elsikkerhetsportalen sier tydelig at dette aldri skal brukes, fordi ekstra koblingspunkter øker faren for varmgang, støt og brann.
  • Regelmessig lading fra en tilfeldig stikkontakt i garasjen.
  • Ladekabler som ligger på vått eller skittent gulv. DSB anbefaler å henge kabelen opp i kurv eller krok.
  • Kontakter med misfarging, brent lukt, knitring eller unormal varme som ingen melder fra om.

Sjekkliste for vaktmester og drift

  • Se etter skjøteledninger og provisoriske ladeløsninger i garasje og på parkeringsplass.
  • Sjekk ladebokser og kabler for synlig skade, varmgang og løse deler.
  • Meld avvik til styret, og la registrert elektrovirksomhet utbedre alt som gjelder det faste anlegget.
  • Hold rømningsveier og adkomst i garasjen fri, også rundt ladepunktene.
  • Noter dato, funn og hvem som fulgte opp.

Les også våre guider om parkering og garasje i borettslag og rømningsveier i borettslag.

Dokumentasjon og oppfølging

Ta vare på styrevedtak om lading, søknader og svar til andelseiere, avtaler med leverandør, samsvarserklæringer og kontrollrapporter. Det gjør det enklere å svare likt på like søknader og å vise hva laget har gjort.

Med Tidur kan du legge ladepunktene inn i oppgaveplanen for bygget, slik at de blir sjekklisten ansatte bruker ute på oppdrag, og sette ettersynet opp som et gjentakende oppdrag. Samsvarserklæringer og avtaler kan samles i dokumentarkivet med NS 3451-struktur. Tidur erstatter ikke elektroinstallatør, nettselskap eller lagets egne vurderinger.

Ofte stilte spørsmål

Kan styret si nei til ladeboks?
Bare hvis det finnes en saklig grunn. Styret bør begrunne et avslag skriftlig.

Kan beboeren montere ladeboksen selv?
Nei. Nye ladepunkter skal installeres av en registrert elektrovirksomhet.

Hvem bestemmer hvor ladepunktet skal stå?
For andelseiere uten egen plass bestemmer styret plasseringen, etter burettslagslova § 5-11 a.

Hvem betaler?
Det avhenger av vedtak, vedtekter og hvordan løsningen er organisert. Avklar kostnadsfordelingen med forretningsfører før dere setter i gang.

Kilder