Tilbake til blogg
EiendomsdriftAv Tidur

Kjøleanlegg og varmepumper med kuldemedier i næringsbygg: lekkasjekontroll, F-gass og dokumentasjon for eier

Kort svar: Eier eller driftsansvarlig for kjøleanlegg, klimaanlegg og varmepumper med f-gass skal hindre lekkasjer, få lekkasjer utbedret så snart som mulig og bruke sertifisert personell og foretak til arbeid på kuldekretsen. Anlegg med 5 tonn CO2-ekvivalenter eller mer skal lekkasjekontrolleres periodisk, minst hver 12., 6. eller 3. måned etter fyllingsmengde, og det skal føres logg som oppbevares i minst fem år. I Norge gjelder fortsatt reglene i forordning (EU) nr. 517/2014 gjennom produktforskriften kapittel 6a. Den nye forordningen (EU) 2024/573 er ennå ikke tatt inn i norsk rett.

Sist oppdatert: 18. november 2026. Dette er en praktisk oversikt, ikke juridisk rådgivning. Sjekk alltid Miljødirektoratets sider for gjeldende krav.

Hvilke anlegg i et næringsbygg omfattes?

Miljødirektoratet nevner blant annet varmepumper, kjøleskap, frysere, butikkdisker og klimaanlegg i bygg som utstyr som omfattes. I et typisk næringsbygg betyr det for eksempel:

  • komfortkjøling og kjølemaskiner for ventilasjonsanlegget
  • splitt- og VRF-anlegg i kontorer, møterom og serverrom
  • varmepumper til oppvarming og varmtvann
  • kjøle- og fryserom i kantine, butikk og storkjøkken

Grunnkravene gjelder uansett hvor mye kuldemedium anlegget har. Kravet om periodisk lekkasjekontroll og logg avhenger derimot av fyllingsmengden.

Hvilke regler gjelder i Norge nå?

Etter produktforskriften § 6a-1 gjelder forordning (EU) nr. 517/2014 og gjennomføringsforordningene som norsk forskrift. Miljødirektoratet er ansvarlig myndighet (§ 6a-3). Sertifikater har fem års gyldighet (§ 6a-3a). Miljødirektoratet kan også ilegge overtredelsesgebyr, blant annet ved brudd på kravet om å forebygge utslipp (§ 6a-6).

EU vedtok forordning (EU) 2024/573 i 2024. Miljødirektoratet skriver at publiseringen startet prosessen med å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Deretter skal forslag til endringer sendes på nasjonal høring. Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) skriver også at den nye forordningen foreløpig ikke er tatt inn i norsk lovverk. Legg derfor dagens norske regler til grunn.

Hva må eier eller driftsansvarlig gjøre for alle anlegg?

Ifølge Miljødirektoratets veileder om å forebygge utslipp er tilsiktede utslipp av f-gass forbudt. Driftsansvarlige for kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper skal, uansett mengde kuldemedium:

  • forebygge lekkasjer og redusere dem til et minimum
  • utbedre lekkasjer så snart som mulig etter at de er oppdaget
  • sørge for forsvarlig avtapping, slik at gassen samles opp og gjenbrukes eller destrueres
  • bruke personell og foretak med påkrevde sertifikater til installasjon, service, reparasjon og kassering

Anlegget skal også være merket med hvilken f-gass det inneholder, fyllingsmengde i kilo og tonn CO2-ekvivalenter og GWP-verdi. Se Miljødirektoratets veileder om merking.

Når kreves periodisk lekkasjekontroll?

Plikten avhenger av fyllingsmengden målt i tonn CO2-ekvivalenter: kilo kuldemedium ganget med GWP, delt på 1000. Etter artikkel 4 i forordning 517/2014 gjelder dette:

  • 5 til under 50 tonn CO2-ekv.: minst hver 12. måned, eller hver 24. måned med lekkasjedeteksjonssystem.
  • 50 til under 500 tonn CO2-ekv.: minst hver 6. måned, eller hver 12. måned med lekkasjedeteksjonssystem.
  • 500 tonn CO2-ekv. eller mer: minst hver 3. måned, eller hver 6. måned med lekkasjedeteksjonssystem.
  • Unntak: Hermetisk lukket utstyr som er merket som det og inneholder under 10 tonn CO2-ekv.

Anlegg med 500 tonn CO2-ekvivalenter eller mer skal i tillegg ha et lekkasjedeteksjonssystem som varsler driftsansvarlig eller serviceforetaket. Systemet skal kontrolleres minst hver 12. måned (artikkel 5). Er en lekkasje reparert, skal en sertifisert person kontrollere anlegget innen én måned for å bekrefte at reparasjonen virket.

Eksempler: R32 har GWP 675, så grensen på 5 tonn passeres ved om lag 7,4 kg. R134a har GWP 1430 og passerer grensen ved om lag 3,5 kg, og 50 tonn ved om lag 35 kg. GWP-verdiene står i vedlegg I til forordningen. Be serviceforetaket dokumentere tallene per anlegg.

Hva skal stå i loggen?

For anlegg som skal lekkasjekontrolleres, krever Miljødirektoratet at loggen inneholder:

  • driftsansvarliges navn, postadresse og telefonnummer
  • type og mengde f-gass i anlegget
  • mengde som er etterfylt ved service eller vedlikehold
  • mengde som er tappet av, og hvor gassen havnet (regenerering, destruksjon eller lager)
  • dato og resultat for lekkasjekontrollene, og årsak til eventuelle lekkasjer
  • hvilket foretak og hvilket personell som har utført arbeidet
  • dato og resultat for kontroll av lekkasjedeteksjonssystemet, hvis anlegget har et

Loggboken kan føres på papir, elektronisk eller som en samling rapporter og kvitteringer. Den skal oppbevares i minst fem år. Digital loggføring er altså ikke påkrevd, men loggen må være komplett og lett å finne ved tilsyn.

Hvem kan jobbe på anlegget?

Ifølge Miljødirektoratets veileder om sertifisering krever arbeid på fastmonterte kuldeanlegg, klimaanlegg og varmepumper sertifikat for både personell og foretak. Også enkeltpersonforetak trenger bedriftssertifikat når de selger tjenester til andre. Sertifikatene gjelder i fem år. Isovator AS sertifiserer personell og bedrifter. Du kan sjekke et sertifikat i Isovators sertifikatkontroll.

For vaktmesteren betyr dette at visuell oppfølging er greit: se etter oljeflekker, isdannelse, alarmer og unormal drift, og meld fra. Inngrep i kuldekretsen, påfylling, avtapping og lovpålagt lekkasjekontroll skal gjøres av sertifisert personell.

Hva sier TEK17 om varmepumpe- og kuldeinstallasjoner?

TEK17 § 15-4 krever at installasjonen er tett og har sikring mot unormale driftsforhold. Maskin-, kulde- og fryserom med store mengder kuldemedium skal ha gassvarslere og mulighet for nødventilasjon. Kravene gjelder ved prosjektering og utførelse.

Sjekkliste for driftsleder

  1. Lag en oversikt over alle anlegg med kuldemedium: plassering, type gass, kilo, tonn CO2-ekvivalenter og om anlegget er hermetisk lukket.
  2. Kontroller at hvert anlegg er merket i henhold til kravene.
  3. Sett opp kontrollintervall per anlegg ut fra fyllingsmengden, og legg inn neste frist.
  4. Kontroller at serviceforetaket har gyldig bedriftssertifikat, og at teknikerne har gyldige personsertifikater.
  5. Samle logg, servicerapporter og kvitteringer for avtapping per anlegg, og ta vare på dem i minst fem år.
  6. Avtal i serviceavtalen hvem som fører loggen, og at rapport leveres etter hvert besøk.
  7. Følg opp lekkasjer med reparasjon og ny kontroll innen én måned.

Slik henger det sammen med FDV og andre tekniske anlegg

Kuldeanlegg henger ofte sammen med ventilasjon og varme. Se også ventilasjon og service i næringsbygg, varmeanlegg og energivurdering, SD-anlegg og alarmer og, for boligselskap, varmepumpe i borettslag. Les også hva FDV-dokumentasjon og NS 3451 er.

I Tidur kan du bygge opp FDV per bygg etter NS 3451-struktur. Standardtreet har blant annet system 37 Komfortkjøling. Du kan legge komponenter og produkter under riktig system, laste opp dokumenter som datablad, manualer og garantier, se hvilken dokumentasjon som mangler og eksportere alt som ZIP. Da ligger logg og servicerapporter for kuldeanlegget samme sted som resten av FDV-dokumentasjonen.

Vanlige spørsmål

Må en vanlig luft-til-luft-varmepumpe lekkasjekontrolleres?

Bare hvis fyllingen er 5 tonn CO2-ekvivalenter eller mer, og anlegget ikke er et merket, hermetisk lukket anlegg under 10 tonn. Regn ut fra merkingen. Installasjon og inngrep i kuldekretsen krever uansett sertifisert personell.

Hvem er driftsansvarlig, eier eller leietaker?

Etter artikkel 2 er det den som har faktisk råderett over anleggets tekniske funksjon. Avtal skriftlig hvem som har ansvaret for kontroll og logg.

Gjelder de nye EU-reglene fra 2024 i Norge?

Ikke ennå. Produktforskriften viser fortsatt til forordning 517/2014. Miljødirektoratet vil sende endringer på høring når forordningen er innlemmet i EØS-avtalen.