Tilbake til blogg
Eiendomsdrift

Skadedyr i borettslag: rotter, mus og veggedyr – ansvar og tiltak

Borettslaget som eier av bygningen har plikt til å sørge for nødvendige tiltak for å forebygge, oppdage og utrydde skadedyr, jf. forskrift om skadedyrbekjempelse §§ 2-1 og 2-2. Plikten gjelder både eier og bruker, så andelseieren har også et ansvar. I praksis bør styret ha tre ting på plass: forebygging i fellesarealer og uteområder, en enkel rutine for å melde fra, og en plan for samordnet bekjempelse når rotter, mus eller veggedyr sprer seg mellom leiligheter.

Dette er en praktisk oversikt for styre, forvalter, vaktmester og renhold. Den erstatter ikke råd fra godkjent skadedyrbekjemper, kommunens miljørettede helsevern eller juridisk rådgivning.

Hvem har ansvaret for skadedyr i borettslag?

  • Borettslaget/styret: forebygging og bekjempelse i bygningskropp, kjeller, loft, søppelrom, fellesarealer og uteområder. Laget skal holde bygninger og fellesarealer i forsvarlig stand, jf. burettslagslova § 5-17.
  • Andelseieren: holde egen bolig i forsvarlig stand (burettslagslova § 5-12), sørge for at matavfall ikke blir liggende, og melde fra raskt ved tegn på skadedyr. Som bruker har andelseieren også plikter etter skadedyrforskriften.
  • Kommunen: kan pålegge eier eller bruker å forebygge eller utrydde skadedyr, og kan gjennomføre tiltaket for deres regning hvis pålegget ikke følges (§§ 2-3 og 2-4).

Forskriften sier at utgifter til skadedyrbekjempelse bæres av eier eller bruker. Hvordan regningen fordeles mellom laget og andelseieren, avhenger av vedtektene og hvor problemet sitter. Avklar dette med forretningsfører før det oppstår en konflikt.

Forebygging: det meste av jobben gjøres før skadedyrene kommer

Folkehelseinstituttet (FHI) skriver at forebygging, sikring av bygninger og god sanitasjon i økende grad regnes som førstevalget mot mus og rotter, og at giftfrie tiltak ofte kan være nok (FHI: Bekjempelse av mus og rotter). Konkret for et borettslag:

  • Tett inngangsveier: sprekker i grunnmur, rørgjennomføringer, ventiler og kjellervinduer. Musebånd, nett og børstelister på dører gjør mye.
  • Hold uteområdet ryddig: fjern løst materiale, kvisthauger og avfall inntil fasaden.
  • Søppelrom og beholdere: tette lokk, jevn tømming og vask. FHI peker på at søppeldunker med matrester bør være tette og tømmes hyppig (FHI: Forebygging av skadedyrangrep). Se også guiden om søppelrom og avfallsrom i borettslag.
  • Kjeller og boder: fukt og rot gir skjul og vann. Se guiden om fuktskader i kjeller.
  • Fuglemating og kompost: husordensregler om fôring av fugler og kompostering reduserer matkilder for rotter.

Rotter og mus: hva styret og vaktmester gjør

  1. Registrer funnet: hvor, når, hva som er sett (dyr, ekskrementer, gnagemerker) og gjerne bilde.
  2. Finn inngangen: sjekk kjeller, tekniske rom, søppelrom og rørføringer rundt stedet.
  3. Velg minst skadelige metode: den som bekjemper skadedyr skal bruke middel og metode som gir minst skadevirkninger for miljø og helse og som gir ønsket resultat (forskriften § 3-2). Klappfeller og sikring kommer før gift.
  4. Vurder fagfolk: laget kan selv bekjempe på egen eiendom, men bare skadedyrbekjempere har rett til å utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse (§ 3-1). Ifølge FHI er det fra juni 2026 forbudt å selge musegift til privatpersoner, og bare skadedyrbekjempere og bønder med autorisasjon kan da bekjempe gnagere med gift.
  5. Varsle beboere: den som bekjemper skal varsle naboer og andre berørte om tidspunkt, middel og forholdsregler, med mindre det er åpenbart unødvendig (§ 3-4).

Veggedyr og andre insekter: bekjemp hele bygget samlet

FHI beskriver veggedyr, kakerlakker, faraomaur og skjeggkre, samt rotter og mus, som typiske arter som ofte krever byggomfattende bekjempelse. Behandler man bare én leilighet, kan bekjempelsen mislykkes. FHI nevner blant annet disse stegene:

  • skaffe oversikt over nøkkelpersoner, som vaktmester og borettslagsledelse
  • kartlegge bygget og mulige problemområder
  • informere alle involverte
  • inspisere grundig, sette et tydelig mål og bekjempe systematisk
  • evaluere tiltakene etterpå

Styret bør derfor be beboere melde fra tidlig og uten skam. Én skjult forekomst kan holde problemet i live i hele oppgangen.

Kjøp av skadedyrbekjempelse

FHI anbefaler å sjekke at du får hjelp fra en godkjent skadedyrbekjemper hvis jobben settes bort (FHI: Bekjempelse av skadedyr). Be om skriftlig plan, hvilke midler som brukes, og etterkontroll. Skadedyrbekjemperen skal føre protokoll over tiltakene (§ 3-5), så be om kopi til lagets arkiv. Sjekk også om lagets forsikring eller en serviceavtale dekker skadedyr.

Renhold og vaktmester: en kort sjekkliste

  • Søppelrom: lokk lukket, ikke avfall på gulvet, vask etter fast plan.
  • Kjeller og loft: se etter ekskrementer, gnagemerker og reirmateriale.
  • Grunnmur og dører: hull, skadde børstelister og dører som ikke lukker seg.
  • Fellesrom med mat, som selskapslokale: rydd og tøm avfall etter bruk.
  • Meld funn til styret samme dag, med sted og bilde.

Dokumentasjon: vis hva som er gjort

Skriv ned meldinger fra beboere, funn, tiltak, hvem som utførte dem og resultatet av etterkontroll. Det hjelper ved gjentatte problemer, ved spørsmål fra kommunen og når kostnader skal fordeles.

Med Tidur kan du legge skadedyrpunktene inn i oppgaveplanen for bygget, slik at de blir sjekklisten ansatte bruker ute på oppdrag, og sette ettersynet opp som et gjentakende oppdrag. Rapporter og avtaler kan samles i dokumentarkivet med NS 3451-struktur. Tidur erstatter ikke skadedyrbekjemper eller kommunens vurderinger.

Ofte stilte spørsmål

Må borettslaget betale når én andelseier har veggedyr?
Forskriften legger kostnaden på eier eller bruker, og fordelingen mellom lag og andelseier avhenger av vedtekter og situasjonen. Når problemet sprer seg i bygget, er samordnet bekjempelse ofte nødvendig uansett.

Kan vaktmesteren sette ut rottegift?
Ifølge FHI kan bare skadedyrbekjempere og bønder med autorisasjon bekjempe gnagere med gift fra juni 2026. Feller og sikring kan laget gjøre selv.

Hvem kan vi spørre om råd?
FHI har Skadedyrtelefonen og skadedyrhåndboka. Kommunens miljørettede helsevern kan også gi råd.

Gjelder det samme i sameier?
Skadedyrforskriften gjelder eier og bruker uansett eierform. I sameier vedlikeholder sameiet fellesdeler etter eierseksjonsloven.

Kilder