Dosering av renholdsmidler: rutiner for riktig dosering, færre produkter og oppdatert stoffkartotek
Kort svar: Riktig dosering av renholdsmidler handler om tre ting: bruk så lite kjemikalier som mulig, bland alltid ut etter leverandørens bruksanvisning, og merk og registrer alt du bruker. Arbeidstilsynet anbefaler å begrense kjemikaliebruken i renhold så mye som mulig, og forskrift om utførelse av arbeid krever blant annet stoffkartotek, opplæring og merking av farlige kjemikalier. En fast doseringsrutine, færre produkter og et oppdatert stoffkartotek gjør det enklere å oppfylle kravene i praksis.
Denne guiden er for renholdsledere, renholdsbedrifter og driftsledere som vil få kontroll på kjemikaliebruken i næringsbygg, offentlige bygg og utleielokaler.
Hvorfor er dosering viktig?
For mye renholdsmiddel gir ikke renere flater. Det gir høyere kostnader, mer rester på gulv og inventar, og mer kjemikalieeksponering for renholderne. Arbeidstilsynet skriver at renholdere har betydelig større risiko for å utvikle astma og KOLS enn befolkningen ellers, og at de er særlig utsatt for hudplager. For lite middel kan på sin side gi dårlig resultat der det faktisk trengs, for eksempel på sanitæranlegg.
Arbeidsgiver skal også begrense mengden kjemikalier på arbeidsplassen til det som er nødvendig for arbeidet, og begrense eksponeringens nivå og varighet til et minimum (forskrift om utførelse av arbeid § 3-8). Riktig dosering er en enkel og konkret måte å følge dette opp på.
Hva sier regelverket om renholdsmidler?
- Stoffkartotek: Virksomheter som bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier skal ha et stoffkartotek, og det skal opprettes før kjemikaliene tas i bruk (forskrift om utførelse av arbeid kapittel 2). Les mer om hva et stoffkartotek er og hva som kreves.
- Sikkerhetsdatablad: Arbeidstilsynet skriver at du ikke skal ta i bruk renholdsmidler før du har lest sikkerhetsdatabladene, kjenner helsefaren og vet hvordan de skal brukes.
- Risikovurdering: Helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier skal risikovurderes (§ 3-1). Se også risikovurdering for renholdere.
- Opplæring: Arbeidstaker og verneombud skal få opplæring om blant annet de farlige kjemikaliene, bruk av stoffkartoteket, risikovurderingen og nødvendige vernetiltak (§ 3-4).
- Merking: Beholdere for farlige kjemikalier skal være merket på norsk med kjemikaliets navn, farepiktogram og faresetninger (§ 3-13).
Slik lager du en doseringsrutine i 6 steg
- Kartlegg hva som faktisk brukes. Gå gjennom renholdsrom og traller på hvert bygg. Noter produktnavn, leverandør, bruksområde og om det finnes oppdatert sikkerhetsdatablad. Produkter som ikke står i stoffkartoteket, skal enten registreres eller fjernes.
- Reduser antall produkter. Mange renholdsbedrifter har langt flere produkter enn de trenger. Arbeidstilsynet anbefaler å undersøke om renholdskjemikalier kan byttes ut med mindre helsefarlige produkter, og å bruke tørre metoder som mikrofiber der det er mulig. Et lite standardsortiment (for eksempel ett allrent, ett sanitærmiddel og ett gulvmiddel, pluss spesialprodukter ved behov) er enklere å dosere, lære bort og holde oppdatert.
- Velg doseringsmetode. Vanlige løsninger er doseringspumper eller doseringsanlegg på vegg, ferdigdoserte poser eller patroner og målebeger eller doseringskork. Felles for dem er at de fjerner gjetting. «En skvett i bøtta» er ikke en dosering.
- Skriv doseringen ned per oppgave. Lag et enkelt oppslag for hvert produkt: hva det brukes til, utblandingsforhold (for eksempel antall ml per liter vann, hentet fra produktets bruksanvisning), hvilket utstyr det brukes med og hvilket verneutstyr sikkerhetsdatabladet anbefaler.
- Merk alle bruksløsninger. Arbeidstilsynet skriver at produkter som er blandet ut til brukskonsentrasjon skal merkes tydelig med produkttype, produktnavn og utblandingsforhold, og oppbevares adskilt fra konsentrerte produkter. Produkter som overføres til annen emballasje, skal merkes med originaletikett.
- Lær opp og følg opp. Vis doseringen i praksis ved oppstart, ikke bare på papir. Sjekk dosering som en del av kvalitetskontrollen, for eksempel ved å se på forbruk per bygg over tid.
Unngå spray der du kan
Arbeidstilsynet skriver at rengjøringsmidler i sprayform har vist seg å gi høy risiko for luftveissykdommer, fordi spraying danner svært små dråper som lett innåndes. Når kjemikalier trengs, anbefaler de å påføre dem med spruteflasker eller skum, som gir større dråper. Bytt derfor sprayflasker med spruteflasker eller skumdyser i doseringsrutinen.
Lagring og produkter som ikke skal blandes
Informasjon om lagring finnes i punkt 7 i sikkerhetsdatabladet. Arbeidstilsynet påpeker at produkter som kan danne giftige gasser skal oppbevares adskilt, blant annet:
- klorholdige produkter (natriumhypokloritt) og syreholdige produkter
- klorholdige produkter og ammoniakkholdige produkter
- klorholdige produkter og brennbare oljer og løsemidler
Renholdskjemikalier skal oppbevares utilgjengelig for barn og uvedkommende, i lokaler med god ventilasjon. I skoler, barnehager og helsebygg er dette særlig viktig å avklare med byggeier ved oppstart. Se oppstart av ny renholdskunde.
Hold stoffkartoteket i takt med doseringsrutinen
Arbeidstilsynet anbefaler at én person eller enhet får et koordinerende ansvar for innkjøp av kjemikalier, slik at stoffkartoteket alltid er oppdatert. Kartoteket skal vise hva som faktisk finnes i virksomheten, med siste utgave av sikkerhetsdatabladene. Datablad for produkter som ikke lenger brukes, bør fjernes fra kartoteket og arkiveres for seg. Sikkerhetsdatablad skal være lett tilgjengelige der kjemikaliene brukes.
En praktisk regel: et nytt produkt kommer ikke på trallen før det står i stoffkartoteket, har et doseringsoppslag og er gjennomgått med renholderne.
Sjekkliste for dosering av renholdsmidler
- Alle produkter i bruk står i stoffkartoteket med oppdatert sikkerhetsdatablad.
- Produktsortimentet er gjennomgått og redusert der det er mulig.
- Hvert produkt har et doseringsoppslag med utblandingsforhold og verneutstyr.
- Doseringsutstyr finnes i renholdsrommet eller på trallen.
- Bruksløsninger er merket med produkttype, produktnavn og utblandingsforhold.
- Sprayflasker er byttet med spruteflasker eller skum.
- Produkter som ikke skal blandes, lagres adskilt.
- Renholderne har fått opplæring i stoffkartoteket og doseringen.
- Dosering og forbruk følges opp i kvalitetskontrollen og i renholdsplanen.
Hvordan Tidur kan hjelpe
I Tidurs digitale stoffkartotek samler du kjemikalier, sikkerhetsdatablad og faremerking, knyttet til byggene der produktene faktisk brukes og lagres. Når leverandøren sender nytt datablad, oppdaterer du ett sted, og stoffkartoteket henger sammen med renhold og eiendomsforvaltning i samme plattform. Doseringsrutinen, opplæringen og risikovurderingen er fortsatt virksomhetens ansvar.