Tilbake til blogg
Eiendomsdrift

Nødlys og ledesystem i borettslag: krav, ettersyn og styrets ansvar

Nødlys og ledesystem i trapperom og korridorer er ikke «finishing». Det er del av rømningssikkerheten, og styret må sørge for at det fungerer når strømmen går eller røyken kommer. Drift og ettersyn følger av forskrift om brannforebygging § 5. Hva som skal være montert i bygget, følger i hovedsak av TEK17 § 11-12 og den branntekniske dokumentasjonen fra byggesaken.

Dette er en praktisk oversikt for styre, forretningsfører og vaktmester. Den er ikke juridisk eller brannteknisk rådgivning. Sjekk alltid FDV-dokumentasjonen for deres anlegg, leverandørens anvisninger og lagets forsikringsvilkår.

Hva er nødlys, og hva er ledesystem?

DiBKs veiledning til TEK17 § 11-12 tredje ledd sier at et ledesystem kan omfatte markeringsskilt, retningsskilt, ledelinjer og nødlys som skal lede personer raskt til et sikkert sted. Komponenten kan være elektriske, belyste eller etterlysende.

  • Nødlys / nødbelysning belyser rømningsveier når ordinær belysning svikter. For arbeidsplasser viser DiBK til arbeidsplassforskriften og NS-EN 1838 for nødbelysning.
  • Ledesystem er mer enn lys: skilt, retningspiler og lavt monterte ledelinjer på gulv eller vegg, slik at rømningsveien fortsatt kan leses i røyk.

For prosjektering og utførelse av ledesystem viser DiBK til NS 3926-1:2017.

Når kreves ledesystem i boligbygg?

TEK17 § 11-12 tredje ledd krever god belysning og merking der flukt- og rømningsveiene er lange, har retningsendringer eller skal brukes av mange personer. Store byggverk, byggverk for et stort antall personer og byggverk i risikoklasse 5 og 6 skal ha ledesystem.

Blant DiBKs preaksepterte ytelser står det blant annet:

  • Alle byggverk må ha markeringsskilt over utganger til og i rømningsvei (unntak for utgang fra boenheter og små rom der det åpenbart er unødvendig).
  • Rømningsveier i store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem.
  • Ledesystemet må fungere minst 30 minutter (brannklasse 1) eller 60 minutter (brannklasse 2 og 3) etter utløst brannalarm eller bortfall av kunstig belysning.

Om deres blokk faller inn under kravet, står i den branntekniske dokumentasjonen. Eldre bygg kan ha andre løsninger. Da gjelder fortsatt plikten til å holde det som er installert i orden, og eventuelt vurdere oppgradering etter forskrift om brannforebygging § 8.

Hva sier brannforebyggingsforskriften om drift?

Forskrift om brannforebygging § 5 sier at eieren skal sørge for at installasjoner som skal oppdage brann eller begrense konsekvensene av brann, blir kontrollert og vedlikeholdt slik at de fungerer som forutsatt. Omfang og hyppighet skal tilpasses anlegget og byggets risiko. Etter § 9 og § 10 skal borettslaget jobbe systematisk med brannsikkerhet og kunne dokumentere at pliktene er oppfylt.

DSBs veiledning understreker at styret må ivareta fellesinstallasjoner i fellesarealer. Nødlys, skilt og ledelinjer i trapperom og korridorer hører typisk hit. Se også guiden om rømningsveier i borettslag og brannvern og styrets ansvar.

Ettersyn og kontroll (NS 3926)

Intervallene står i leverandørens anvisninger og i standarden anlegget er bygget etter. En offentlig kortversjon av NS 3926 (gjengitt av Smart Signs AS) beskriver blant annet:

  • Ettersyn minst halvårlige (eller etter leverandørens anvisning): sjekk at ladelys/belysning fungerer, at etterlysende komponenter er på plass, og om de trenger rengjøring.
  • Kvalifisert kontroll minst hvert tredje år (eller etter produsentens spesifikasjoner).

For elektrisk nødbelysning gjelder ofte egne serviceintervaller og batteritester. Følg FDV og den installatøren som har ansvaret for anlegget. Standardteksten selv bør leses i sin helhet ved prosjektering og større endringer.

Hva styret og vaktmester bør passe på

  • Skilt over rømningsdører må være synlige. Ikke dekk dem til med dekor, varer eller midlertidig lagring.
  • Lavt monterte ledelinjer må ikke males over, skrubbes bort eller dekkes av tepper og matter.
  • Test nødlys etter FDV (ofte månedlig funksjonstest og periodisk batteritest). Loggfør resultatet.
  • Etterlysende skilt trenger nok ladelys. Sterkt dimmet belysning i trapperom kan svekke ytelsen.
  • Ved oppussing: ikke fjern skilt eller linjer uten å planlegge erstatning før rommet tas i bruk igjen.
  • Hold rømningsveiene frie. Merking hjelper lite hvis trappen er blokkert. Se rømningsveier.

En enkel sjekkliste for styret

  1. Finn FDV for nødlys og ledesystem: type (elektrisk / etterlysende), tegninger, serviceavtale og kontrollrapporter. Se FDV-dokumentasjon og NS 3451.
  2. Utpek hvem som gjør visuelt ettersyn, og hvor ofte det loggføres.
  3. Avtal service og kvalifisert kontroll med en kompetent leverandør.
  4. Gå gjennom trapperom og korridorer: skilt på plass, linjer synlige, ingen blokkeringer.
  5. Koble funnene til internkontrollen og vedlikeholdsplanen.
  6. Informer beboerne om at de ikke skal dekke til skilt eller lagre i rømningsvei.

Oppfølging i praksis

Med Tidur kan du legge ettersyn av nødlys og ledesystem inn i oppgaveplanen for bygget, som gjentakende oppdrag vaktmester følger ute. Avvik (manglende skilt, dårlig batteri, tildekket ledelinje) kan meldes med bilde og lukkes når det er rettet. Kontrollrapporter og tegninger kan ligge i dokumentarkivet med NS 3451-struktur. Tidur erstatter ikke elektrofaglig service, luminansmåling eller brannteknisk vurdering.

Ofte stilte spørsmål

Må alle borettslag ha ledesystem?
Nei. Kravet avhenger av byggets størrelse, etasjer, persontall og risikoklasse. DiBK sier blant annet at store boligbygninger med flere boenheter i mer enn 2 etasjer må ha ledesystem i rømningsveiene. Sjekk byggesaksdokumentasjonen.

Er etterlysende skilt nok uten nødlys?
Det avhenger av hva som er prosjektert, og om arbeidsplassforskriften gjelder deler av bygget. Etterlysende systemer krever tilstrekkelig ladelys. Elektrisk nødlys har egne krav til batteri og test. Følg FDV for deres løsning.

Hvor ofte må vi kontrollere?
Forskriften setter ikke ett tall for alle anlegg. For visuelle ledesystemer etter NS 3926 er det vanlig å vise til minst halvårlige ettersyn og kvalifisert kontroll minst hvert tredje år, med mindre produsenten krever noe annet. Elektriske anlegg har ofte hyppigere funksjonstester.

Hvem betaler for nytt ledesystem?
Som hovedregel er dette felleskostnader knyttet til fellesarealer, men avklar med forretningsfører og eventuelt generalforsamling ved større investeringer.

Kilder