Vinterdrift i næringsbygg: snørydding, strøing, takras og d…

Kort svar: Vinterdrift i et næringsbygg handler om tre ansvar som ofte blandes sammen: at taket tåler snølasten, at snø og is ikke raser ned der folk går, og at inngangsparti, fortau og uteareal er ryddet og strødd. Eier har hovedansvaret etter plan- og bygningsloven og kommunens politivedtekt, men oppgavene kan settes ut til vaktmester, brøyteleverandør eller leietaker. Det som skiller en god vinterrutine fra en dårlig, er at ansvaret står skriftlig, at noen følger med når været skifter, og at hver runde og hvert tiltak blir logget.

Guiden er for driftsledere, vaktmestere og eiendomsforvaltere i næringsbygg, offentlige bygg og utleiebygg. Sist oppdatert: 29. oktober 2026.

Hvem har ansvaret for snø og is?

Utgangspunktet er eierens plikt til å holde bygget i forsvarlig stand. Regjeringen viser til plan- og bygningsloven § 31-3: eier skal sørge for at eksisterende byggverk holdes i slik stand at det ikke oppstår fare eller vesentlig ulempe for personer, eiendom eller miljø. Tak har begrenset bæreevne og må måkes når det har kommet mye snø.

For bygg som grenser mot offentlig sted, kommer kommunens politivedtekt i tillegg. Normalpolitivedtekten § 3-9 sier at eieren straks skal sette opp avvisere når snø eller is kan falle fra hustak mot offentlig sted, og snarest sørge for at taket blir ryddet. Plikten til å rydde og strø fortauet etter snøfall gjelder derimot bare der kommunen har dokumentert en lokal sedvane for det (§ 4-4). Du må altså lese politivedtekten for din kommune. Lovdata har en artikkel om takras som viser hvordan du finner den.

Eksempel fra Oslo: politivedtekten § 4-1 krever avvisere ved fare for takras, at taket ryddes snarest, at avviserne fjernes senest etter sju dager med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på bestilt takrydding, og at fortauet ryddes snarest etter et takras. Innenfor Ring 1 må gårdeier også rydde og strø fortauet. Oslo kommune opplyser at brudd på gårdeierpliktene kan gi miljøgebyr.

Lovdata peker også på at plikten ikke bare ligger på eier: i Oslo gjelder den også for den som leier lokaler på gatenivå eller bestyrer bygningen. Derfor bør leiekontrakten og vaktmester- eller brøyteavtalen si nøyaktig hvem som gjør hva.

Takras og istapper: forebygg før sesongen

For nye og ombygde bygg krever TEK17 § 10-3 at byggverket sikres slik at snø og is ikke kan falle ned der personer kan oppholde seg. Veiledningen sier at tak med nok fall til at snø kan rase, må sikres i sin helhet med snøfangere, og at tak over atkomst og inngangsparti krever særlig oppmerksomhet.

I drift betyr det å sjekke at sikringen faktisk virker før snøen kommer:

Snøfangere og festene deres er hele, uten rust eller skader etter forrige vinter.
Takrenner og nedløp er rensket, så smeltevann ikke fryser til istapper og isdemninger.
Skilt og avsperringsmateriell for rasfare ligger klart.
Du vet hvilke takflater som vender mot inngang, fortau, parkering og sykkelstativ.

Lovdata viser til at Høyesterett har lagt til grunn en «forutsetning om årvåkenhet», altså at eier må følge med på taket slik at rasfare oppdages. Skriv derfor inn takkontroll etter snøfall og ved mildvær i rutinen, ikke bare når noen klager.

Snølast: når må taket måkes?

DiBK råder til å måke taket i god tid før tålegrensen er nådd, helst før snøen blir våt og tung. Varseltegn er synlig nedbøyning, dører og vinduer som går tregt, og knirk eller smell i konstruksjonen. Bygg der mange oppholder seg og som har lette tak med store spenn, bør få mest oppmerksomhet, og større bygg kan i ytterste fall måtte evakueres.

DiBK gir også råd om selve måkingen: måk jevnt fordi skjevbelastning kan være verre enn en jevn last, la 10 til 20 cm snø ligge igjen for å skåne tekningen, og vurder hvor snøen havner. Finn tillatt snølast for bygget i konstruksjonsdokumentasjonen eller FDV-dokumentasjonen, og skriv den inn i vinterrutinen.

Snømåking på tak er arbeid i høyden

Når egne ansatte eller en leverandør skal opp på taket, gjelder reglene for arbeid i høyden. Arbeidstilsynet sier at arbeidsgiver skal risikovurdere arbeidet, vurdere om det kan gjøres uten å gå opp, og prioritere kollektiv fallsikring som rekkverk, stillas eller lift foran personlig fallsikringsutstyr. Etter forskrift om utførelse av arbeid § 17-6 skal arbeid i høyden ikke utføres når været gir risiko for arbeidstakerne. Arbeidstilsynets side om arbeid på tak beskriver kravene til kantsikring og forankring.

Kjøper du takmåking, bør avtalen si hvem som stiller fallsikring, og at leverandøren sperrer av under seg mens arbeidet pågår.

Inngangsparti, fortau og uteareal

Uavhengig av politivedtekten er det i eierens og leietakernes interesse at inngang, rømningsveier ut, varelevering og parkering er trygge. En praktisk rutine:

Definer soner: inngangsparti og trapper, rømningsveier og nødutganger utvendig, fortau, parkering og varemottak.
Sett prioritet og frist per sone, for eksempel at inngang og rømningsveier ryddes før åpningstid.
Avklar utløsere: snøfall over en viss mengde, underkjøling og mildvær etter frost.
Bestem hvor snøen skal legges, så den ikke sperrer rømningsveier, kummer eller fortau.
Strø eller bruk smeltemiddel, og følg opp feiing om våren.

Avtaler med brøyte- og vaktmesterleverandør

Hvilke soner avtalen dekker, og hvilke den ikke dekker.
Utløsende kriterier og responstid.
Hvem som følger med på taket og bestiller takmåking.
Krav til fallsikring og avsperring.
Dokumentasjon: tidspunkt, sone, tiltak og bilde.
Hvordan avvik og skader varsles.

Se også guiden om serviceavtaler og driftsplan.

Logg: det du kan vise etterpå

Ved en ulykke eller et krav er spørsmålet ofte hva som ble gjort, og når. Før en enkel vinterlogg per bygg: dato og klokkeslett, vær, sone, tiltak (brøytet, strødd, tak kontrollert, avvisere satt opp eller fjernet), hvem som utførte det og eventuelle avvik. Bilder av tak og inngangsparti gjør loggen mye sterkere.

Sjekkliste for vinterdrift

Politivedtekten for kommunen er lest, og pliktene er skrevet inn i rutinen.
Ansvar mellom eier, leietaker og leverandør står i avtalene.
Snøfangere, takrenner og nedløp er kontrollert før sesongen.
Tillatt snølast er kjent, og det finnes en plan for takmåking.
Takmåking er risikovurdert som arbeid i høyden.
Avsperringsmateriell og skilt er klart.
Soner, prioritet og frister for brøyting og strøing er definert.
Hver runde og hvert tiltak logges med tid og gjerne bilde.

Legg vinterpunktene inn i årshjulet for eiendomsdrift og i vaktmesterens sjekkliste.

Slik kan Tidur hjelpe

I Tidur legger du vinterrunden inn som gjentakende oppdrag per eiendom, daglig, ukentlig eller ved behov, med sjekkpunkter og referansebilder. Avvik som rasfare eller is ved inngangen meldes med kategori, bilde og hastemarkering, og vaktmesteren stempler inn og ut i appen. Da har du loggen samlet per bygg. Tidur erstatter ikke risikovurderingen av arbeid i høyden eller vurderingen av snølast, som må gjøres av kompetente personer.